It is good to be in Austria. Fall seems to have come to our hometown. The air is crisp, but not too cold yet. The sun still gives warmth, and lets us know that warm days may yet come. A cold has set into our bodies – and we are discussing whether it was the long evenings spent with friends this weekend or Per Eirik’s football playing last week that caused it. It has been a good week- a good August so far.
In June we were home in Norway, but it wasn’t really a vacation. We had two weeks of courses. The best part of the courses was the relationships we built and the people we got to meet. The courses in themselves were not very fruitful. I was a bit sick the first week, but I think Per Eirik got something out of that week. However, the last week was almost horrible. I am used to a high academic standard and this just put me to sleep in class. The rest of our time in Norway was spent visiting friends and family – it was very nice to see everyone again. Thanks to everyone that had us over for dinner and had the time to visit with us. It was a true blessing.
In July we were back in Austria. We started working towards receiving a Mission Adventures team. We had meetings with different people and started to get a concrete plan for what the team would do when they got here. Sidsel Marie a worker from Grimerud, the main YWAM base in Norway came down a couple of days before the team came. She helped us with the detailed planning. It was so good to work with a third person down here. We sometimes get a bit lonely – without any coworkers and feel really blessed when someone comes down here to work with us.
The Mission Adventures team came down on the 22 of July. They were a group of teenagers from a Pentecostal church in Norway, traveling with YWAM. They were a great group of teenagers- who did an excellent job down here. I love teens and it was so fun to work with them a bit again. While the group was here they were out on the streets of Vienna, evangelizing and doing street meetings. We heard testimonies of good conversations and healing. A group of them also went with us to a couple of Pensions here where refugees live. There they helped, Miriam, a long time missionary here. She does a children’s club there once a week and visits with people. The kids had lots of fun with the face-painting and the balloon animals that the team made for them. It was also amazing to see how the kids were mesmerized when the team did drama. This opened the door for us to help Miriam in her ministry there more regularly. My husband and I have gone with Miriam three times after the team was here. We are thinking that - as long as other things don’t come in its way, we will go with her every week. This is a place where we can talk to people about God, build relationships, pray for/with people and see Him impact them.
A week ago we had a wonderful visit from home. Two of our good friends and supporters came down to visit us. That was such a blessing. We tried to give them a good taste of Austria –in a very short time. Austria is so much more than Vienna, and if people will let us, we show them some of the local secrets and beauties. It was sad to see our friends leave. It is then you realize how alone we are down here – it is a passing feeling because we know people are supporting us and standing with us, but we miss good friends. Good, strong relationships take time to build, and we are getting there, but they are not there yet.
We are now starting to plan an outreach in October. A team of six Norwegians are coming down here, and we are looking forward to it.
Finely we have also found a church where we feel at home. It is a small church, but the people there are very welcoming and focused on Jesus. We look forward to going there and hope we can be a blessing to them.
This was a little personal update on us.Please, remember us in your prayers.
Pray for:
- Strength and good health
- Good friendships and prosperous relationships
- Pray for YWAM Austria – that it gets a reel good re-start here.
o Pray that we would get a real clear vision of YWAMs role in Austria
- Pray that God would continue to fill us and use us.
- Pray that God will continiue to provide for us.
- Pray for the outreach we will have in October- pray for protection, pray that many people will be touched by God, pray that Gods Spirit will be poured out on people.
Blessings from Kristina
mandag 6. september 2010
torsdag 19. august 2010
A different blogg/ En litt annerledes blogg
English: The following blog does not let you know anything about how we are doing – I am sorry – the words ran out of my fingers while I was trying to write a newsletter, and my husband told me to put it on my blog. It is in Norwegian and I won’t be translating it. I will write a new newsletter/blog soon. Be blessed.
Norsk: Jeg skulle skrive nyhetsbrev, men så rant dette ut av meg. Jeg er kanskje litt i overkant glad i å skrive. Håper det kan være til oppmuntring for noen… så kommer nyhetsbrev og forhåpentligvis også en ny blogg om hvordan vi har det om en kort stund.
En Umulig Livsstil
Har du noen gang lest om Jesus i NT og tenkt at Han krever det umulige? Jeg leste Jesu ord om å vende det andre kinnet til (Matt.5:39)her for et par uker siden. Så tenkte jeg – det er egenlig litt umulig det Jesus ber om her. Hvem i all verden vender det andre kinnet til når noen slår slik at de kan slå der også – eller gir mer til en som ønsker å ta/stjele det du har? Jeg klarer ikke leve opp til denne standarden. Hvor mange ganger har jeg ikke lagt ansiktet i hendene og tenkt ”åh nei… ikke nå igjen”? Litt raskt sint og litt rask reaksjon. Av og til skylder jeg på at jeg har rødt hår… men tror ikke det er en holdbar forklaring i lengden.
Jesu ord er egentlig helt umulige. Tenk over følgende: Vi kristne er kalt til å følge Jesus, hvilken framtid hadde Jesus? Han ble korsfestet. Så om vi følger Jesus sitt eksempel skulle det lede til - ja, korsfestelse. Jesus sine ord er ofte stikk motsatt av min logikk, fordi jeg er opptatt av å overleve – opp og fram. Følger jeg Jesu sine ord har jeg ingen framtid – de leder til død over meg. Tragisk.
Ja, så har han kalt oss til en umulig livsstil – som går i mot min logikk, - og reaksjonsmønstre. Heldigvis resulterte korsfestelsen i at jeg kan be om tilgivelse og være sikker på at jeg får den fra Gud. Jeg kan si: Unnskyld til alle som måtte ha lidd under min vrede.
Etter korsfestelsen kom oppstandelsen. Jesus sto opp fra de døde ved Guds kraft – Den Hellige Ånd. Nå har han gitt meg og alle andre som tror på Jesus Den Hellige Ånd – til hjelp. Han hjelper meg til å se logikken i å oppgi sitt eget liv og leve en livsstil som i utgangspunktet virket umulig. Tenkte lenge at det her går automatisk – bare jeg har en relasjon til Gud så ordner det meste seg – så ble jeg stoppet av disse ordene: Vend det andre kinnet til… hm de virket i overkant ulogiske – og undersøkte jeg litt nærmere i Bibelen og hjerterota fant jeg ut at det var en hel del i meg som ikke helt likte Jesus sine løsninger på ting… hm… Det var da jeg på ny oppdaget at det livet jeg er kalt til leder meg ikke til liv som gir meg fordeler, eller noe jeg kan se stolt tilbake på. Har du noen gang lest en kristen biografi og tenkt: Han/hun levde et forferdelig liv – de og familien hadde det jo tøft hele tiden…? Har lest et par sånne bøker i sommer – kanskje det preger meg.
En annen del av denne umulige livsstilen er Guds rike. Vi er borgere i Guds kongedømme. Det er den fantastiske biten av fortellingen. Vi får ha Den Hellige Ånd på innsiden – slik at når vi legger våre hende på syke i Jesu navn så blir de helbredet, sier til demoner at de skal fare- så farer de osv. Vi er automatisk meldt inn i ”Alt er mulig for Gud” fanklubben – vi har en del av Guds herlighet på innsiden. Hm.. høres umulig ut dette også… men dette har vi ”beviser på” i all fall i erfarings forstand. Vi ser at folk blir helbredet og vi merker Guds Ånd.
Ja, mot alle umuligheter – så lever vi korsfestede liv. Den som sier at forandring er umulig trenger bare å se en gang til på hva som skjedde da Jesus var død – han sto opp – helt umulig, men det skjedde. Den samme kraften bor i meg – og deg, om du tror. Så kan Gud, Den Hellige Ånd uansett hva vi måtte tro – forandre oss. Han gjorde død til liv.
Men… det er vel umulig for meg å se at syke blir friske. Ja, helt umulig, men jeg har sett det noen ganger i det siste, og vet at det ikke har noe med meg å gjøre. Nettopp fordi vi er korsfestet med Jesus – og samtidig oppstått med Han – som i seg selv er ganske rart, så kan Jesus leve sitt liv ut igjennom oss. Han helbreder. Så blir ikke jeg så viktig – det er jo et mye mer tilfredsstillende liv å se på at syke blir friske, være med når Han hjelper folk og være med når Han forandrer. Det er jo fantastisk.
Håper ikke du ser dette som et innlegg til støtte for selvpining eller lovisk etterfølgelse av Guds regler og bud. Da tar du feil. Alt vi får fra Gud er ufortjent – av nåde. Det vil si at det umulige livet – kan bare leves ved hjelp av Gud selv som bor i oss ved Den Hellige Ånd. Det er Han som utrydder umuligheter – gjør dem mulig. Dette er heller et innlegg i ”tilgi meg Gud - jeg vil la deg lede meg” kapittelet i mitt eget liv, og en oppfordring til deg om å la Gud få lede deg på en umulig vandring.
Blessings
Norsk: Jeg skulle skrive nyhetsbrev, men så rant dette ut av meg. Jeg er kanskje litt i overkant glad i å skrive. Håper det kan være til oppmuntring for noen… så kommer nyhetsbrev og forhåpentligvis også en ny blogg om hvordan vi har det om en kort stund.
En Umulig Livsstil
Har du noen gang lest om Jesus i NT og tenkt at Han krever det umulige? Jeg leste Jesu ord om å vende det andre kinnet til (Matt.5:39)her for et par uker siden. Så tenkte jeg – det er egenlig litt umulig det Jesus ber om her. Hvem i all verden vender det andre kinnet til når noen slår slik at de kan slå der også – eller gir mer til en som ønsker å ta/stjele det du har? Jeg klarer ikke leve opp til denne standarden. Hvor mange ganger har jeg ikke lagt ansiktet i hendene og tenkt ”åh nei… ikke nå igjen”? Litt raskt sint og litt rask reaksjon. Av og til skylder jeg på at jeg har rødt hår… men tror ikke det er en holdbar forklaring i lengden.
Jesu ord er egentlig helt umulige. Tenk over følgende: Vi kristne er kalt til å følge Jesus, hvilken framtid hadde Jesus? Han ble korsfestet. Så om vi følger Jesus sitt eksempel skulle det lede til - ja, korsfestelse. Jesus sine ord er ofte stikk motsatt av min logikk, fordi jeg er opptatt av å overleve – opp og fram. Følger jeg Jesu sine ord har jeg ingen framtid – de leder til død over meg. Tragisk.
Ja, så har han kalt oss til en umulig livsstil – som går i mot min logikk, - og reaksjonsmønstre. Heldigvis resulterte korsfestelsen i at jeg kan be om tilgivelse og være sikker på at jeg får den fra Gud. Jeg kan si: Unnskyld til alle som måtte ha lidd under min vrede.
Etter korsfestelsen kom oppstandelsen. Jesus sto opp fra de døde ved Guds kraft – Den Hellige Ånd. Nå har han gitt meg og alle andre som tror på Jesus Den Hellige Ånd – til hjelp. Han hjelper meg til å se logikken i å oppgi sitt eget liv og leve en livsstil som i utgangspunktet virket umulig. Tenkte lenge at det her går automatisk – bare jeg har en relasjon til Gud så ordner det meste seg – så ble jeg stoppet av disse ordene: Vend det andre kinnet til… hm de virket i overkant ulogiske – og undersøkte jeg litt nærmere i Bibelen og hjerterota fant jeg ut at det var en hel del i meg som ikke helt likte Jesus sine løsninger på ting… hm… Det var da jeg på ny oppdaget at det livet jeg er kalt til leder meg ikke til liv som gir meg fordeler, eller noe jeg kan se stolt tilbake på. Har du noen gang lest en kristen biografi og tenkt: Han/hun levde et forferdelig liv – de og familien hadde det jo tøft hele tiden…? Har lest et par sånne bøker i sommer – kanskje det preger meg.
En annen del av denne umulige livsstilen er Guds rike. Vi er borgere i Guds kongedømme. Det er den fantastiske biten av fortellingen. Vi får ha Den Hellige Ånd på innsiden – slik at når vi legger våre hende på syke i Jesu navn så blir de helbredet, sier til demoner at de skal fare- så farer de osv. Vi er automatisk meldt inn i ”Alt er mulig for Gud” fanklubben – vi har en del av Guds herlighet på innsiden. Hm.. høres umulig ut dette også… men dette har vi ”beviser på” i all fall i erfarings forstand. Vi ser at folk blir helbredet og vi merker Guds Ånd.
Ja, mot alle umuligheter – så lever vi korsfestede liv. Den som sier at forandring er umulig trenger bare å se en gang til på hva som skjedde da Jesus var død – han sto opp – helt umulig, men det skjedde. Den samme kraften bor i meg – og deg, om du tror. Så kan Gud, Den Hellige Ånd uansett hva vi måtte tro – forandre oss. Han gjorde død til liv.
Men… det er vel umulig for meg å se at syke blir friske. Ja, helt umulig, men jeg har sett det noen ganger i det siste, og vet at det ikke har noe med meg å gjøre. Nettopp fordi vi er korsfestet med Jesus – og samtidig oppstått med Han – som i seg selv er ganske rart, så kan Jesus leve sitt liv ut igjennom oss. Han helbreder. Så blir ikke jeg så viktig – det er jo et mye mer tilfredsstillende liv å se på at syke blir friske, være med når Han hjelper folk og være med når Han forandrer. Det er jo fantastisk.
Håper ikke du ser dette som et innlegg til støtte for selvpining eller lovisk etterfølgelse av Guds regler og bud. Da tar du feil. Alt vi får fra Gud er ufortjent – av nåde. Det vil si at det umulige livet – kan bare leves ved hjelp av Gud selv som bor i oss ved Den Hellige Ånd. Det er Han som utrydder umuligheter – gjør dem mulig. Dette er heller et innlegg i ”tilgi meg Gud - jeg vil la deg lede meg” kapittelet i mitt eget liv, og en oppfordring til deg om å la Gud få lede deg på en umulig vandring.
Blessings
mandag 31. mai 2010
A Short Summary of our Wonderful May….
We have been enjoying the nice spring here but in May it has rained almost every day. However, when the sun comes out it is above 20 degrees outside.
- In the beginning of May we went to Mauthausen to visit another missionary from Norway -Ruth Turid Vea. This was a very nice and encourageing visit. We also went to see the concentrationcamp there.
- In the second week of May we got a small team from YWAM, Norway visiting us. They were here to plan an outreach that will be held here in July. It is a church group from Norway (mostly teenagers) that will come this summer - they will work with Salvation Army, YMCA, refugees and some of the local churches.
- The weekend after we were supposed to go up to Regensburg to meet my aunt visiting from Canada and the rest of the family in Germany, but unfortunately my husband became very sick - with a high fever, throwing up ect... He was sick well into the next week.
-17. May (Norway’s national holiday) we celebrated at a community center with a group of Norwegians. In the evening we were invited to the resident of the ambassadors for a reception there along with all the other registered Norwegians here. It was a very good celebration even though my husband was still a bit weak and not quite well yet.
- On Thursday that week my parents-in-law came from Norway to visit us. We had a great visit with them and showed them a bit of Vienna and the area around here.
- On Monday last week another team from Norway came down here. Lucy and Einar Andre came from the YWAM base in Skien and Nina came from the Grimerud base. They were here to join a Catholic evangelistic outreach. We were invited to teach on one of their community meetings and pray for healing for people. This was very good and we saw several people healed and touched by God. The next day we joined the same group in evangelizing on the streets of Vienna. The team has been into Vienna several times this week to evangelize and seems to really have enjoyed their stay here.
- We now have a good contact with some of the Catholic groups in Vienna. In May we have also had meetings with the main leader for deacon education within the Catholic Church here in Austria and the head of the pastoral offices. So May has been a fruitful and busy month.
- On Wednesday we are traveling by car up to Norway - we are planning to stop in Regensburg to visit some family.
- In June we will take two - one week courses with YWAM, Norway, and try to visit as many of our friends and family as we can.
- We will be back in Austria in the beginning of July to prepare for the Outreach that will be from the 21-30 of July. There are 40 people that are coming, and we need to prepare contacts, transportation, accommodation, translators and make them all feel welcome here. We really look forward to this group coming - it will be lots of work and lots of fun.
We will be in Tønsberg next weekend – we would like to meet as many of our friends as possible. Would someone like to go barbequing at a beach with us on Saturday???
Have a great summer,
Blessings from
Kristina and Per Eirik
- In the beginning of May we went to Mauthausen to visit another missionary from Norway -Ruth Turid Vea. This was a very nice and encourageing visit. We also went to see the concentrationcamp there.
- In the second week of May we got a small team from YWAM, Norway visiting us. They were here to plan an outreach that will be held here in July. It is a church group from Norway (mostly teenagers) that will come this summer - they will work with Salvation Army, YMCA, refugees and some of the local churches.
- The weekend after we were supposed to go up to Regensburg to meet my aunt visiting from Canada and the rest of the family in Germany, but unfortunately my husband became very sick - with a high fever, throwing up ect... He was sick well into the next week.
-17. May (Norway’s national holiday) we celebrated at a community center with a group of Norwegians. In the evening we were invited to the resident of the ambassadors for a reception there along with all the other registered Norwegians here. It was a very good celebration even though my husband was still a bit weak and not quite well yet.
- On Thursday that week my parents-in-law came from Norway to visit us. We had a great visit with them and showed them a bit of Vienna and the area around here.
- On Monday last week another team from Norway came down here. Lucy and Einar Andre came from the YWAM base in Skien and Nina came from the Grimerud base. They were here to join a Catholic evangelistic outreach. We were invited to teach on one of their community meetings and pray for healing for people. This was very good and we saw several people healed and touched by God. The next day we joined the same group in evangelizing on the streets of Vienna. The team has been into Vienna several times this week to evangelize and seems to really have enjoyed their stay here.
- We now have a good contact with some of the Catholic groups in Vienna. In May we have also had meetings with the main leader for deacon education within the Catholic Church here in Austria and the head of the pastoral offices. So May has been a fruitful and busy month.
- On Wednesday we are traveling by car up to Norway - we are planning to stop in Regensburg to visit some family.
- In June we will take two - one week courses with YWAM, Norway, and try to visit as many of our friends and family as we can.
- We will be back in Austria in the beginning of July to prepare for the Outreach that will be from the 21-30 of July. There are 40 people that are coming, and we need to prepare contacts, transportation, accommodation, translators and make them all feel welcome here. We really look forward to this group coming - it will be lots of work and lots of fun.
We will be in Tønsberg next weekend – we would like to meet as many of our friends as possible. Would someone like to go barbequing at a beach with us on Saturday???
Have a great summer,
Blessings from
Kristina and Per Eirik
mandag 3. mai 2010
Fantastisk deilig med vår!!
Her er det vår med sommer tempraturer. Jeg er en frysepinne, men jeg har allerede gått rundt i singlet/sommerkjole i tre uker. Det er utrolig flott å se alle de flotte blomstene her. Magnolia. Har du noen gang sett noe så vakkert som et stort tre fylt av store hvite og rosa blomster? Jeg tror Magnolia har blitt min favoritt, men nå er blomstene på disse trærne allerede visne og andre trær med sterkere rosa blomster tar over. Frukt trær i alle varianter og syriner som lukter fantastisk. Rapsen på jordene er godt over en meter høy allerede.
Vi koser oss med turer i nærområdet og oppdager stadig nye vandreveier. Det er ganske flatt rundt Guntramsdorf med store jorder og flere små elver. Litt ovenfor Guntramsdorf er det fullt av vingårder og man kan gå på ”Vin-vandreveier” og se gamle vinpresser og flere av gårdene. En liten by/tettsted som heter Gumpoldskirchen, ligger et par kilometer unna der vi bor. Denne byen er utrolig flott/søt – brosteinsgater og hus i lysegul eller andre lyse farger. Tror vi vil ta med flere besøkende hit. Østerrikere er veldig flinke til å gjøre ting fint her når de først vil – mye blomster og fint oppussede og rene bygninger og gater.
I forrig uke skrev jeg nyhetsbrev. Det tok lenger tid en forrutsett. Det er helt utrolig hvor mange ord som kan renne ut av meg når jeg først begynner! Dersom du ikke har fått brevet og ønsker det er det bare å sende meg en mail (bartelme@hotmail.com) eller legge igjen en melding på facebook. Vi kan også sende det i posten til deg dersom du skulle ønske det.
Det skjer stadig noe – dvs. flere ting har allerede skjedd siden jeg ble ferdig med nyhetsbrevet- eller som jeg ikke fikk plass til der. Forrig søndag ble vi invitert med for å se på en film i en av Wiens eldste kinoer. Dette var et initiativ fra det Israelske miljøet – de inviterte kristne menigheter til å være med på visning av en film som heter Exodus – til inntekt for et sykehus i Israel som heter Hadassah. Det var spennende å være med på. På torsdag fikk vi også være med på en historisk omvisning i Wien, med fokus på Jødenes historie der. Vi besøkte blant annet den eneste synagogen i Wien som ikke ble totalødelagt under krigen. Det var en veldig flott synagoge. Synagogen ligger midt inne i et kvartal og ser ikke ut som en synagoge fra utsiden. Det er to hovedgrunner til at synagogen ikke ble ødelagt. Den ene er at en brann antagelig ville ført til en stor by-brann i Wien og blant annet ødelagt St. Stephansdomen, som er Wiens største og flotteste kirke. En enda viktigere og mer makaber grunn var at synagogen inneholdt den jødiske administrasjonen – der navn og adresse på alle Wiens jøder ble oppbevart. Av Østerrikes 180 000 jøder, omkom 68000 under 2.verdenskrig. Utenfor synagogen møtte vi Rabbien – han tok en liten dans for oss mens han stoppet for å prate. Det hele var en smule komisk – og vår turguide fikk gitt Rabbien sitt kristne magasin, som har fokus på Israel. Litt senere på dagen gikk vi forbi et minnesmerke for de Østerriske jødene som omkom i konsentrasjonsleirene. Minnesmerket viser et bibliotek med bøker som er vendt med permen innover – dette skal symbolisere – alle historiene til menneskene i konsentrasjonsleirene som ble endt så altfor tidelig. Med oss på turen hadde vi en russisk messiansk jøde som selv hadde sittet først i tysk konsentrasjonsleir, så i russisk konsentrasjonsleir. Sammen med oss var også to messianske rabbier. Det ble et sterkt møte for dem foran minnesmerket. Alt i alt var det en veldig flott omvisning som vi satte stor pris på.
I helga fikk vi også en trist beskjed (i alle fall for oss). Det eneste venneparet som vi har fått god kontakt med her nede skal flytte inn til Wien i løpet av neste måned. Det blir veldig trist. Vær gjerne med å be om at vi skal få oss flere nye nære venner her nede. Vi går i en cellegruppe her nede, men til nå har det vært vanskelig å få kontakt med disse utover cellegruppetiden blant annet fordi de bor i en annen by.
Måneden har så vidt begynt og jeg tror vi kommer til å ha et eller annet besøk hver uke framover. Denne uka kommer en familie som er på misjonstur innom. De skal bare overnatte en natt, men det blir spennede å høre litt om hva de driver med. Uken etterpå kommer det noen fra Ungdom i Oppdrag i Norge på besøk. De kommer for å planlegge teamturen som en gruppe undommer i fra Menigheten i Filadelfia skal ha her i sommer. Samme dag som disse reiser setter vi kursen mot Regensburg i Tyskland. En av mine tanter i fra Canada er der for å besøke familien der oppe – og vi skal opp dit et par dager for å hilse på henne. Jeg har ikke sett henne på fem år og hun har aldri truffet Per Eirik, så det blir koselig. Fra 20-25 mai kommer mine svigerforeldre på besøk. Det gleder vi oss veldig til. Siste uka i mai kommer det et team fra UIO, Norge igjen. Disse skal være med på en evangliseringskampanje som katolikkene skal ha her nede. Da blir nok vi også med teamet. Vær med å be om at vi skal ha stor frimodighet og visdom i det vi sier og gjør.
Vi reiser hjemmover en gang i løpet av den første uka i juni. Vi skal på kurs på UIO basen i Skien i to uker fom 7.juni. Da håper jeg at vi får anledning til å komme innom venner og familie. Det blir utrolig koselig å se folk igjen. Retur reisen er vi ikke helt sikre på når blir, men antagelig i begynnelsen av juli.
Fordi ting ser mer eller mindre hektiske ut framover kan jeg ikke love så mange blogger.. men skal prøve å få til litt kortere innlegg innimellom. Koser meg veldig med å skrive. Håper dere koser dere med å lese om hverdagslige gleder og utfordringer.
Vi har fortsatt behov for måndelige støttepartnere, dersom du skulle ønske å støtte oss. Etter betalt husleie og studielån har vi ca 2000 kr å leve for her nede i måneden. Tusen takk til dere som er med å be for oss og som støtter oss. Gi oss gjerne beskjed hvis du ber for oss fast og hvis det er noe du blir minnet om å skrive til oss om. Om du ønsker å støtte oss økonomisk ligger kontonr i høyre marg.
Ha en fortsatt flott vår!!
Vi koser oss med turer i nærområdet og oppdager stadig nye vandreveier. Det er ganske flatt rundt Guntramsdorf med store jorder og flere små elver. Litt ovenfor Guntramsdorf er det fullt av vingårder og man kan gå på ”Vin-vandreveier” og se gamle vinpresser og flere av gårdene. En liten by/tettsted som heter Gumpoldskirchen, ligger et par kilometer unna der vi bor. Denne byen er utrolig flott/søt – brosteinsgater og hus i lysegul eller andre lyse farger. Tror vi vil ta med flere besøkende hit. Østerrikere er veldig flinke til å gjøre ting fint her når de først vil – mye blomster og fint oppussede og rene bygninger og gater.
I forrig uke skrev jeg nyhetsbrev. Det tok lenger tid en forrutsett. Det er helt utrolig hvor mange ord som kan renne ut av meg når jeg først begynner! Dersom du ikke har fått brevet og ønsker det er det bare å sende meg en mail (bartelme@hotmail.com) eller legge igjen en melding på facebook. Vi kan også sende det i posten til deg dersom du skulle ønske det.
Det skjer stadig noe – dvs. flere ting har allerede skjedd siden jeg ble ferdig med nyhetsbrevet- eller som jeg ikke fikk plass til der. Forrig søndag ble vi invitert med for å se på en film i en av Wiens eldste kinoer. Dette var et initiativ fra det Israelske miljøet – de inviterte kristne menigheter til å være med på visning av en film som heter Exodus – til inntekt for et sykehus i Israel som heter Hadassah. Det var spennende å være med på. På torsdag fikk vi også være med på en historisk omvisning i Wien, med fokus på Jødenes historie der. Vi besøkte blant annet den eneste synagogen i Wien som ikke ble totalødelagt under krigen. Det var en veldig flott synagoge. Synagogen ligger midt inne i et kvartal og ser ikke ut som en synagoge fra utsiden. Det er to hovedgrunner til at synagogen ikke ble ødelagt. Den ene er at en brann antagelig ville ført til en stor by-brann i Wien og blant annet ødelagt St. Stephansdomen, som er Wiens største og flotteste kirke. En enda viktigere og mer makaber grunn var at synagogen inneholdt den jødiske administrasjonen – der navn og adresse på alle Wiens jøder ble oppbevart. Av Østerrikes 180 000 jøder, omkom 68000 under 2.verdenskrig. Utenfor synagogen møtte vi Rabbien – han tok en liten dans for oss mens han stoppet for å prate. Det hele var en smule komisk – og vår turguide fikk gitt Rabbien sitt kristne magasin, som har fokus på Israel. Litt senere på dagen gikk vi forbi et minnesmerke for de Østerriske jødene som omkom i konsentrasjonsleirene. Minnesmerket viser et bibliotek med bøker som er vendt med permen innover – dette skal symbolisere – alle historiene til menneskene i konsentrasjonsleirene som ble endt så altfor tidelig. Med oss på turen hadde vi en russisk messiansk jøde som selv hadde sittet først i tysk konsentrasjonsleir, så i russisk konsentrasjonsleir. Sammen med oss var også to messianske rabbier. Det ble et sterkt møte for dem foran minnesmerket. Alt i alt var det en veldig flott omvisning som vi satte stor pris på.
I helga fikk vi også en trist beskjed (i alle fall for oss). Det eneste venneparet som vi har fått god kontakt med her nede skal flytte inn til Wien i løpet av neste måned. Det blir veldig trist. Vær gjerne med å be om at vi skal få oss flere nye nære venner her nede. Vi går i en cellegruppe her nede, men til nå har det vært vanskelig å få kontakt med disse utover cellegruppetiden blant annet fordi de bor i en annen by.
Måneden har så vidt begynt og jeg tror vi kommer til å ha et eller annet besøk hver uke framover. Denne uka kommer en familie som er på misjonstur innom. De skal bare overnatte en natt, men det blir spennede å høre litt om hva de driver med. Uken etterpå kommer det noen fra Ungdom i Oppdrag i Norge på besøk. De kommer for å planlegge teamturen som en gruppe undommer i fra Menigheten i Filadelfia skal ha her i sommer. Samme dag som disse reiser setter vi kursen mot Regensburg i Tyskland. En av mine tanter i fra Canada er der for å besøke familien der oppe – og vi skal opp dit et par dager for å hilse på henne. Jeg har ikke sett henne på fem år og hun har aldri truffet Per Eirik, så det blir koselig. Fra 20-25 mai kommer mine svigerforeldre på besøk. Det gleder vi oss veldig til. Siste uka i mai kommer det et team fra UIO, Norge igjen. Disse skal være med på en evangliseringskampanje som katolikkene skal ha her nede. Da blir nok vi også med teamet. Vær med å be om at vi skal ha stor frimodighet og visdom i det vi sier og gjør.
Vi reiser hjemmover en gang i løpet av den første uka i juni. Vi skal på kurs på UIO basen i Skien i to uker fom 7.juni. Da håper jeg at vi får anledning til å komme innom venner og familie. Det blir utrolig koselig å se folk igjen. Retur reisen er vi ikke helt sikre på når blir, men antagelig i begynnelsen av juli.
Fordi ting ser mer eller mindre hektiske ut framover kan jeg ikke love så mange blogger.. men skal prøve å få til litt kortere innlegg innimellom. Koser meg veldig med å skrive. Håper dere koser dere med å lese om hverdagslige gleder og utfordringer.
Vi har fortsatt behov for måndelige støttepartnere, dersom du skulle ønske å støtte oss. Etter betalt husleie og studielån har vi ca 2000 kr å leve for her nede i måneden. Tusen takk til dere som er med å be for oss og som støtter oss. Gi oss gjerne beskjed hvis du ber for oss fast og hvis det er noe du blir minnet om å skrive til oss om. Om du ønsker å støtte oss økonomisk ligger kontonr i høyre marg.
Ha en fortsatt flott vår!!
onsdag 7. april 2010
ØSTERRIKE KALLER!!!
Sola skinner inn av vinduet her jeg sitter og begynner på mitt andre forsøk på å skrive denne bloggen. Det begynner å bli varmere her (ca 20grader) og blomstene jeg plantet for noen uker siden spirer godt.
Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev blogg og samvittigheten gnager litt i meg. Det er ikke lett å prøve å samle alle tanker, følelser, erfaringer og fakta - slik at det best mulig beskriver våre dager og situasjon her nede. Vi savner dere, vennene våre, familien vår og andre bekjente! Håper dere alle har hatt en flott påske og at påskebudskapet fikk berøre dere alle.
Vi koste oss i påsken. Vi tok friheten til å besøke noen slektninger av meg i Schladming. Det ble fire flotte dager, med mye fjell og sol. Selve påskehelgen var vi hjemme i Guntramsdorf. Vi koste oss, grillet, laget lammelår og gikk tur sammen med et vennepar. Det er deilig med noen fridager etter en litt hektisk mars måned. Vi var også med på to gudstjenester. Den ene i menigheten til cellegruppa vår – der cellegruppa var ansvarlig for selve gudstjenesten. Vi opplevde det som interessant å skulle dele ut nattverd når vi ikke visste hvordan det gjøres i denne menigheten (vi prøvde og spørre- uten hell)- det ble en mer eller mindre komisk seanse. Lørdag kveld var vi på en mer høytidelig gudstjeneste i den Lutherske menigheten i Mödling. Her kunne vi gjenkjenne litt av liturgien og oppdage nye ting. Vi traff også en svenske (alltid hyggelig å møte andre skandinaviere her nede) som hadde god kjennskap til UIO. Det var veldig koselig.
I mars hadde vi besøk av et team fra Grimerud. Det var et team med fire flotte kvinner. Heldigvis var de veldig selvdrevne og fant selv frem til muligheter for evangelisering osv. – vi stilte opp med telefonnumre og de gjorde resten selv. De evangeliserte på kafeer, på gata, i et kjøpesenter og sang lovsanger/salmer på t-banen og et gamlehjem. Det var gøy å se/høre alt de fikk være med på. De fikk også være med en annen misjonsorganisasjon her nede og jobbe litt med asylsøkere. Første uken teamet var her ble vi med dem på litt sightseeing – men fant fort fram til at vi måtte overlate det meste av teamting til teamet selv. Teamet hjalp oss med å sette i stand kontoret – rydde litt i gamle ting, vaske, vaske, vaske og kaste mye søppel. (TUSEN TAKK!!!)
Samtidig som teamet var her jobbet vi med ”byråkratimølla”- som vi måtte igjennom for å få ordnet med varig oppholdstillatelse, få sykeforsikring (fant ut at vi ble meldt ut av NAV, når vi reiste fra Norge) og få omregistrert bilen. Det ble mange turer til ulike kontorer og håpløse telefoner til NAV.
Dagen teamet vendte nesa hjemover mot Norge, avsluttet vi tyskkurset. Per Eirik gjorde det som forventet mye bedre enn meg. Jeg har en liten misstanke om at jeg nok en gang klarte å gjemme meg bak god uttale og en svært dyktig mann. Det må sies at noen på studiet knapt nok klarte å si et ord uten å legge til –ishi, eshi eller lignende… da er det ikke vanskelig å høres god ut med norsk ”aksent”. Har jeg blitt bedre i tysk? Ja, da, litt så. Jeg forstår mye mer enn da jeg kom hit, men hver gang jeg sier det – hopper Østerrikerne inn i en eller annen lang avhandling som de mener at jeg bør forstå… sukk Jeg mangler ordforråd. Jeg ber herved om forbønn! Vi venter med å ta et nytt tyskkurs til august. Vi ser behovet for en liten pause og få praktisert språket litt. Ettersom mai stort sett blir fylt med besøk og jobbing og juni med tur til Norge (på kurs i Skien) ser vi at det blir lite tid til kurs akkurat nå.
I cellegruppa vår har vi fått være med å dele et par ganger. En av lederne i gruppa sa vi var med å skape liv igjen i gruppa. Det er jo positivt. Vi tror vi er der (og i Østerrike ellers) for å utfordre litt – utfordre Østerrikere til å ta Gud og Guds ord på alvor – ta ansvar og leve et Jesus liv. Mye oppleves som halvtørr kristendom her nede – nesten kjedsommelig. Be gjerne om at vennene våre skal bli åpne for DHÅ og hans verk/ledelse i livene sine.
Håper alt står bra til med dere der hjemme! Vi har våre ”ups and downs” og setter pris på alle kort/brev/tegninger/bilder/ e-poster og forbønner vi måtte få. Vi storkoste oss i dag da vi fikk en stor pakke med blader, bamsemoms og lakris fra Norge! Jeg danset rundt på gulvet! Send oss gjerne noe om du får noen tanker fra Gud, bibelvers osv også. Vi setter pris på store og små oppmuntringer. Om noen kunne tenke seg å komme på besøk/komme å hjelpe oss, er dere hjertelig velkomne. Vi kan få leie rom og senger for en relativt billig pris her nede (ca 15 Euro pr natt).
Vi trenger fortsatt økonomiske støttepartnere, så be gjerne for oss at ting skal legge seg til rette.
Andre Bønneevner:
• Be for Østerrike. Be om at de kristne vi kommer i kontakt med får mot til dele sin tro med andre mennesker.
• Be om at Gud skal sende mennesker hit til UIO basen som ønsker å jobbe i Østerrike. Be om at Gud skal forberede og utruste mennesker som han sender hit.
• Takk for støtte i tanker, forbønn og økonomisk. Det er så godt å kjenne at folk står rundt oss.
Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev blogg og samvittigheten gnager litt i meg. Det er ikke lett å prøve å samle alle tanker, følelser, erfaringer og fakta - slik at det best mulig beskriver våre dager og situasjon her nede. Vi savner dere, vennene våre, familien vår og andre bekjente! Håper dere alle har hatt en flott påske og at påskebudskapet fikk berøre dere alle.
Vi koste oss i påsken. Vi tok friheten til å besøke noen slektninger av meg i Schladming. Det ble fire flotte dager, med mye fjell og sol. Selve påskehelgen var vi hjemme i Guntramsdorf. Vi koste oss, grillet, laget lammelår og gikk tur sammen med et vennepar. Det er deilig med noen fridager etter en litt hektisk mars måned. Vi var også med på to gudstjenester. Den ene i menigheten til cellegruppa vår – der cellegruppa var ansvarlig for selve gudstjenesten. Vi opplevde det som interessant å skulle dele ut nattverd når vi ikke visste hvordan det gjøres i denne menigheten (vi prøvde og spørre- uten hell)- det ble en mer eller mindre komisk seanse. Lørdag kveld var vi på en mer høytidelig gudstjeneste i den Lutherske menigheten i Mödling. Her kunne vi gjenkjenne litt av liturgien og oppdage nye ting. Vi traff også en svenske (alltid hyggelig å møte andre skandinaviere her nede) som hadde god kjennskap til UIO. Det var veldig koselig.
I mars hadde vi besøk av et team fra Grimerud. Det var et team med fire flotte kvinner. Heldigvis var de veldig selvdrevne og fant selv frem til muligheter for evangelisering osv. – vi stilte opp med telefonnumre og de gjorde resten selv. De evangeliserte på kafeer, på gata, i et kjøpesenter og sang lovsanger/salmer på t-banen og et gamlehjem. Det var gøy å se/høre alt de fikk være med på. De fikk også være med en annen misjonsorganisasjon her nede og jobbe litt med asylsøkere. Første uken teamet var her ble vi med dem på litt sightseeing – men fant fort fram til at vi måtte overlate det meste av teamting til teamet selv. Teamet hjalp oss med å sette i stand kontoret – rydde litt i gamle ting, vaske, vaske, vaske og kaste mye søppel. (TUSEN TAKK!!!)
Samtidig som teamet var her jobbet vi med ”byråkratimølla”- som vi måtte igjennom for å få ordnet med varig oppholdstillatelse, få sykeforsikring (fant ut at vi ble meldt ut av NAV, når vi reiste fra Norge) og få omregistrert bilen. Det ble mange turer til ulike kontorer og håpløse telefoner til NAV.
Dagen teamet vendte nesa hjemover mot Norge, avsluttet vi tyskkurset. Per Eirik gjorde det som forventet mye bedre enn meg. Jeg har en liten misstanke om at jeg nok en gang klarte å gjemme meg bak god uttale og en svært dyktig mann. Det må sies at noen på studiet knapt nok klarte å si et ord uten å legge til –ishi, eshi eller lignende… da er det ikke vanskelig å høres god ut med norsk ”aksent”. Har jeg blitt bedre i tysk? Ja, da, litt så. Jeg forstår mye mer enn da jeg kom hit, men hver gang jeg sier det – hopper Østerrikerne inn i en eller annen lang avhandling som de mener at jeg bør forstå… sukk Jeg mangler ordforråd. Jeg ber herved om forbønn! Vi venter med å ta et nytt tyskkurs til august. Vi ser behovet for en liten pause og få praktisert språket litt. Ettersom mai stort sett blir fylt med besøk og jobbing og juni med tur til Norge (på kurs i Skien) ser vi at det blir lite tid til kurs akkurat nå.
I cellegruppa vår har vi fått være med å dele et par ganger. En av lederne i gruppa sa vi var med å skape liv igjen i gruppa. Det er jo positivt. Vi tror vi er der (og i Østerrike ellers) for å utfordre litt – utfordre Østerrikere til å ta Gud og Guds ord på alvor – ta ansvar og leve et Jesus liv. Mye oppleves som halvtørr kristendom her nede – nesten kjedsommelig. Be gjerne om at vennene våre skal bli åpne for DHÅ og hans verk/ledelse i livene sine.
Håper alt står bra til med dere der hjemme! Vi har våre ”ups and downs” og setter pris på alle kort/brev/tegninger/bilder/ e-poster og forbønner vi måtte få. Vi storkoste oss i dag da vi fikk en stor pakke med blader, bamsemoms og lakris fra Norge! Jeg danset rundt på gulvet! Send oss gjerne noe om du får noen tanker fra Gud, bibelvers osv også. Vi setter pris på store og små oppmuntringer. Om noen kunne tenke seg å komme på besøk/komme å hjelpe oss, er dere hjertelig velkomne. Vi kan få leie rom og senger for en relativt billig pris her nede (ca 15 Euro pr natt).
Vi trenger fortsatt økonomiske støttepartnere, så be gjerne for oss at ting skal legge seg til rette.
Andre Bønneevner:
• Be for Østerrike. Be om at de kristne vi kommer i kontakt med får mot til dele sin tro med andre mennesker.
• Be om at Gud skal sende mennesker hit til UIO basen som ønsker å jobbe i Østerrike. Be om at Gud skal forberede og utruste mennesker som han sender hit.
• Takk for støtte i tanker, forbønn og økonomisk. Det er så godt å kjenne at folk står rundt oss.
Austria Calling!!
The sun is shining in the window as I am trying to type another blog entry. It is the second time I begin this one (or actually three if you count the one I already wrote in Norwegian). My consciousness has been bugging me over this one for some time now… It is hard to gather all your thoughts, feelings and experience and try to convey it in a coherent way our daily life down here. Things are different and so much alike (ix different: my toilet paper is scented and my kitchen looks like someone did a really bad plumbing job). There are some really positive differences too – the weather! It is soooo much warmer here than in Norway this time of year. It is already around 20 degrees and I’m loving it!
We miss all of you, our friends and family! We hope that you had a good Easter holiday and that you let the message of Easter touch your heart!
We had a great Easter. We visited some of my relatives in Schladming. We had four wonderful days with lots of sun and mountains. It felt good with some days off after a rather hectic month in March. The Easter weekend we stayed at home in Guntramsdorf. We had a barbeque, made some lamb, went for walks, had visitors and played board games. We also attended two church services, one where our cell-group was responsible for the service and one in the Lutheran church in Mödling. It was interesting to recognize some of the liturgical elements from Norway. We also met a Swedish man; - it is always very nice to meet other Scandinavian people here.
In March we had a team from Grimerud (the main YWAM base in Norway) come stay with us. It was a team of four wonderful and resourceful women. It was a blessing to see that they quickly were able to find ministry opportunities and did a very good job in helping us here. They did a lot of evangelism and shared Gods word on several occasions. They were also able to minister with another mission organization down here, working towards immigrants. They blessed us with times of prayer and worship together and were also a great help in setting up the office, washing and sorting through old YWAM things. (THANK YOU SO MUCH!)
At the same time as we had the YWAM-team here, we were working our way through the paper-mill – applying for “permanent resident” papers, health insurance and importing our car. We had many trips to different offices (all German speaking) and phone calls to Norway.
The same day as the team left, we finished our German classes. Both of us did very well, however Per Eirik did a bit better than me. I think I was able to hide behind a good Norwegian accent and very good husband. Has my German improved? Well, yes… it is better than when I first arrived here. Please don’t tell any Austrians that, – every time I tell people I think I’ve gotten better – they start talking in lengthy sentences and expect me to understand. I don’t have a very big vocabulary yet. Please pray for me!! We are taking a break from the German course now, because we see that the amount of work in the next few months will increase and we won’t be able to use the time needed to fulfill course requirements. We will start up again in August (they are quite expensive so pray that we will have the finances to cover them).
We hope that you all are doing all right. We have our ups and downs, and appreciate all cards, letters, drawings, pictures, e-mails and prayers we get. Today we were really happy when we received a gift from Norway with some magazines, chocolate, and lickerish. I danced around on the kitchen floor! Please, if God gives you any thoughts, bible verses etc. for us, don’t hesitate to send them to us. We appreciate all encouragements – big or small. If someone would like to come for a visit or come to help us, you are more than welcome. We can rent rooms here for a very reasonable price of 15 Euro’s a night.
We still need financial support, so please pray that God will provide more people that are able to support us financially.
- Pray for Austria and the Vienna area.
- Pray that God will send people here to the YWAM base that would like to work in Austria.
- Thank God for all the support we have received. Thank God for the people who pray for us, and for those who support us financially.
We miss all of you, our friends and family! We hope that you had a good Easter holiday and that you let the message of Easter touch your heart!
We had a great Easter. We visited some of my relatives in Schladming. We had four wonderful days with lots of sun and mountains. It felt good with some days off after a rather hectic month in March. The Easter weekend we stayed at home in Guntramsdorf. We had a barbeque, made some lamb, went for walks, had visitors and played board games. We also attended two church services, one where our cell-group was responsible for the service and one in the Lutheran church in Mödling. It was interesting to recognize some of the liturgical elements from Norway. We also met a Swedish man; - it is always very nice to meet other Scandinavian people here.
In March we had a team from Grimerud (the main YWAM base in Norway) come stay with us. It was a team of four wonderful and resourceful women. It was a blessing to see that they quickly were able to find ministry opportunities and did a very good job in helping us here. They did a lot of evangelism and shared Gods word on several occasions. They were also able to minister with another mission organization down here, working towards immigrants. They blessed us with times of prayer and worship together and were also a great help in setting up the office, washing and sorting through old YWAM things. (THANK YOU SO MUCH!)
At the same time as we had the YWAM-team here, we were working our way through the paper-mill – applying for “permanent resident” papers, health insurance and importing our car. We had many trips to different offices (all German speaking) and phone calls to Norway.
The same day as the team left, we finished our German classes. Both of us did very well, however Per Eirik did a bit better than me. I think I was able to hide behind a good Norwegian accent and very good husband. Has my German improved? Well, yes… it is better than when I first arrived here. Please don’t tell any Austrians that, – every time I tell people I think I’ve gotten better – they start talking in lengthy sentences and expect me to understand. I don’t have a very big vocabulary yet. Please pray for me!! We are taking a break from the German course now, because we see that the amount of work in the next few months will increase and we won’t be able to use the time needed to fulfill course requirements. We will start up again in August (they are quite expensive so pray that we will have the finances to cover them).
We hope that you all are doing all right. We have our ups and downs, and appreciate all cards, letters, drawings, pictures, e-mails and prayers we get. Today we were really happy when we received a gift from Norway with some magazines, chocolate, and lickerish. I danced around on the kitchen floor! Please, if God gives you any thoughts, bible verses etc. for us, don’t hesitate to send them to us. We appreciate all encouragements – big or small. If someone would like to come for a visit or come to help us, you are more than welcome. We can rent rooms here for a very reasonable price of 15 Euro’s a night.
We still need financial support, so please pray that God will provide more people that are able to support us financially.
- Pray for Austria and the Vienna area.
- Pray that God will send people here to the YWAM base that would like to work in Austria.
- Thank God for all the support we have received. Thank God for the people who pray for us, and for those who support us financially.
tirsdag 26. januar 2010
Happy New Year!!
“I am doing a new thing! Now it springs up; do you not perceive it?”
Isa. 43:19
It is an exciting year that lay ahead of us. We have waited for so long for this New Year to launch. We have waited with hopes and dreams for this new adventure we have only just began.
And what a great start this year got! January 2.nd we had a wonderful wedding celebration. Even though we got married this summer we had not had a big wedding reception as is usual in Norway. This summer we just had a small part of our families and some friends come. This time we had invited more of our families and friends had a big celebration. First we started with a “Blessing of our wedding” and a repetition of our vows in Iveland church – a beautiful white wood church from the eighteen century. Then we continued with dinner and coffee at Grosås center close by. The weather was very cold, but the snow glittering like diamonds in the sun, made it all feel like getting married in a fairytale. - It was all so beautiful! When we took our wedding pictures it was around minus 12 C – when we left the church it had sunk to about - 17C. The church was warm inside though, and it was a very touching and wonderful service. It was so nice to be able to gather friends and family to celebrate the promises my husband and I have given to each other and God. Last summer we had a perfect wedding day in the warm summer sun, this winter we had a perfect wedding celebration on a cold sunny winter day.
Two days after our celebration we headed north again towards Hamar and Grimerud (the main YWAM base in Norway). It was very, cold there. It is hard to describe but try imagining it being twice as cold as your deep freezer and you have the temperature at Grimerud. However, seeing good friends and acquaintances warmed our hearts. It was wonderful to be prayed for and officially sent out as missionaries for YWAM, Norway and Grimerud. As we were afraid we would not be able to start our car again if the temperature should fall down towards -40 C, we decided to make our stay at Grimerud a bit short. After a few days we headed south towards Tønsberg and Larvik, took the boat to Hirtshals and started on our long drive towards Austria.
After a 24 hour drive we arrived in the little town outside Vienna, where we are going to live. Now, my very patient husband, and I have been in a number of different stores trying to find the cheapest deals on furniture. We finally have our very own double bed :) .
Already the first day we got here we met another couple on our age. They are also newlyweds. They have been a big blessing for us. Twice we have had the pleasure of going with them to their cell group, where we have met more people at our age. It has been amazing to see how we have come into contact with so many different people these last few weeks. We have also started at a German course, and met more people that are at beginners’ level in German. Per Eirik seems to be much better at learning German than me. It might be because he had two years of German in school (16 years ago) and I hardly passed the one year I had; )
So, we will try to write more frequently now that we are settling in Austria. If you have the time, please leave us a note that you have been in here (just to say hi). You may have to push the “kommentar” button two times before it will work.
Bless you all!
Prayer requests:
- Pray that God will continue to open doors for us meet people that will be a blessing to us and that we will be able to bless.
- Pray for God’s wisdom and grace upon everything that we do.
- Pray for protection from injury and illnesses.
- Pray that we will be efficient carriers/sharers of the Word of God.
- Pray that we will have more people supporting us.
- Pray for our marriage.
Isa. 43:19
It is an exciting year that lay ahead of us. We have waited for so long for this New Year to launch. We have waited with hopes and dreams for this new adventure we have only just began.
And what a great start this year got! January 2.nd we had a wonderful wedding celebration. Even though we got married this summer we had not had a big wedding reception as is usual in Norway. This summer we just had a small part of our families and some friends come. This time we had invited more of our families and friends had a big celebration. First we started with a “Blessing of our wedding” and a repetition of our vows in Iveland church – a beautiful white wood church from the eighteen century. Then we continued with dinner and coffee at Grosås center close by. The weather was very cold, but the snow glittering like diamonds in the sun, made it all feel like getting married in a fairytale. - It was all so beautiful! When we took our wedding pictures it was around minus 12 C – when we left the church it had sunk to about - 17C. The church was warm inside though, and it was a very touching and wonderful service. It was so nice to be able to gather friends and family to celebrate the promises my husband and I have given to each other and God. Last summer we had a perfect wedding day in the warm summer sun, this winter we had a perfect wedding celebration on a cold sunny winter day.
Two days after our celebration we headed north again towards Hamar and Grimerud (the main YWAM base in Norway). It was very, cold there. It is hard to describe but try imagining it being twice as cold as your deep freezer and you have the temperature at Grimerud. However, seeing good friends and acquaintances warmed our hearts. It was wonderful to be prayed for and officially sent out as missionaries for YWAM, Norway and Grimerud. As we were afraid we would not be able to start our car again if the temperature should fall down towards -40 C, we decided to make our stay at Grimerud a bit short. After a few days we headed south towards Tønsberg and Larvik, took the boat to Hirtshals and started on our long drive towards Austria.
After a 24 hour drive we arrived in the little town outside Vienna, where we are going to live. Now, my very patient husband, and I have been in a number of different stores trying to find the cheapest deals on furniture. We finally have our very own double bed :) .
Already the first day we got here we met another couple on our age. They are also newlyweds. They have been a big blessing for us. Twice we have had the pleasure of going with them to their cell group, where we have met more people at our age. It has been amazing to see how we have come into contact with so many different people these last few weeks. We have also started at a German course, and met more people that are at beginners’ level in German. Per Eirik seems to be much better at learning German than me. It might be because he had two years of German in school (16 years ago) and I hardly passed the one year I had; )
So, we will try to write more frequently now that we are settling in Austria. If you have the time, please leave us a note that you have been in here (just to say hi). You may have to push the “kommentar” button two times before it will work.
Bless you all!
Prayer requests:
- Pray that God will continue to open doors for us meet people that will be a blessing to us and that we will be able to bless.
- Pray for God’s wisdom and grace upon everything that we do.
- Pray for protection from injury and illnesses.
- Pray that we will be efficient carriers/sharers of the Word of God.
- Pray that we will have more people supporting us.
- Pray for our marriage.
Abonner på:
Innlegg (Atom)